Bestemmelse av korrosjonsgraden i honeycomb-kjernematerialer avhenger av typen, plasseringen og materialet til korrosjonen. Her er en oversikt over den spesifikke meth
Overflatekorrosjon: Honeycombs av aluminium viser groper, hvite flekker eller avskalling; aramid honningkaker mørkere i fargen og blir sprø.
Elektrokjemisk korrosjon: Mest alvorlig når aluminiumsbikaker er i kontakt med karbonfiberpaneler, og manifesterer seg som korrosjonsgroper eller elektrolyttspor i bikakecellene.
Grensesnittkorrosjon: Oppstår ved bindingspunktet mellom kjernematerialet og panelet, noe som fører til delaminering og blemmer, en vanlig årsak til strukturell feil
Visuell inspeksjon: Se etter fargeendringer, muggflekker, blemmer eller pulveraktige stoffer.
Dimensjonsmåling: Mål tykkelsen med skyvelære og sammenlign den med den opprinnelige verdien for å bestemme kompresjonsdeformasjon.
Impact Test: Lytt til endringer i lyd; hule eller matte lyder kan indikere intern korrosjon eller delaminering.
Ikke-destruktiv testing: Ultralyd C-skanning eller røntgenfeildeteksjon kan nøyaktig lokalisere omfanget og dybden av korrosjon.
Laboratorieanalyse: Korrosjonshastigheten ble målt ved gravimetrisk metode, og oksidfilmtverrsnittet ble observert ved hjelp av skanningselektronmikroskopi.
Materialforskjell
Honeycomb i aluminium: Mottakelig for groper og elektrokjemisk korrosjon; vær oppmerksom på korrosjonsgroper på porekantene.
Aramid Honeycomb: Motstandsdyktig mot kjemisk korrosjon, men fibrene kan bli sprø på grunn av ultrafiolett stråling eller fuktighet.
Papir Honeycomb: Mest utsatt for fuktighet; korrosjon viser seg som muggvekst og redusert styrke.